Du dro er en episodisk tilbakeskuende roman, hvor et jeg og et du snakker seg gjennom tiden de har hatt sammen, først som studiekamerater, så som kjærester og siden ektefolk. Samtidig er det en beskrivelse av et sykdomsforløp, som ender i døden for en av dem. Det hele er igangsatt av den døendes ønske om at ektefellen skal skrive om henne/dem. Dette er åpenbart en vanskelig oppgave. En av hovedpersonene har fått tilbakefall av en kreftsykdom. Sykdommen, det kroppslige forfallet og døden beskrives av jeg-personen. Fortellervinklingen skifter fra samtaler mellom de to og deres minner. Innimellom avbrytes dette av fysiologiske og anatomiske beskrivelser av det som skjer i den syke kroppen. Jeg-ets fascinasjon for og beundring av Du-et skinner gjennom romanen. Hun er en usedvanlig og egenrådig kvinne. Han er stolt over å være hennes livsledsager. Derfor er det også ekstra vondt å måtte ta farvel med henne, særlig fordi hun har flere uvanlige ønsker knyttet til den siste tid på jorden. I handlingen ligger det skygger av tap og lys av sterk kjærlighet.